• Servet Yildiz Stêrk

- Retorikken er ikke en ambassadør verdig

Den tyrkiske ambassadøren, Fazlı Cormans tilsvar til mitt innlegg fremstår som et forsøk på å avlede. Hans blinde angrep er utelukkende basert på hans presumpsjoner, snarere enn fakta, og den hatefulle retorikken er ikke en ambassadør verdig.


Helst ville jeg forbigått det hele i stillhet, men det ligger et alvor i dette som er for stort til å la passere; Cormans utspill vil ikke bare være bensin på bålet for enkelte høyreekstreme grupperinger, men kan også bli tatt imot som fellende bevis i en tyrkisk rettssal selv om anklagene ikke har noen rot i virkeligheten.


At han tyr til offentlig utspill uten å ha forsøkt dialog med meg, fremstår som hensynsløst og udiplomatisk, særlig med tanke på at ambassadøren har begrenset kunnskap og informasjon om saken.


Uttalelsene hans ser derimot heller ut til å knytte seg opp mot min deltakelse på Advokatforeningens markering utenfor ambassaden i november 2021, som var til støtte for våre kollegaer i Tyrkia som fengsles for sitt yrke og sine ytringer.


I den forbindelse benyttet jeg meg av ytringsfriheten som er beskyttet gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som Tyrkia er en del av, til å ytre meg kritisk til det tyrkiske regimet. Dette syns mildt sagt å ha opprørt Corman, som insinuerer at jeg legger hele nasjonen for hat.


Det å kritisere et regime, er ikke det samme som å legge en hel nasjon for hat.


Jeg syns det er skummelt og urovekkende at ambassadør Corman i sitt tilsvar hevder at jeg er tilknyttet en person som, ifølge han, er medlem av en terrororganisasjon.


Ifølge UDs reiseinformasjon oppdatert senest 30.06.2022, kan det «være nok å ha kontakt med personer som mistenkes for kontakt eller en relasjon til det tyrkiske myndigheter definerer som terrororganisasjoner» for å få «reaksjoner som utreisenekt, innreisenekt og fengsel».


Sannheten er at jeg traff denne personen for første og siste gang under markeringen. Men sannheten syns ikke å være av interesse for ambassadør Corman.


Han syns å være mer opptatt av å finne en syndebukk for implikasjonene av et stadig mer autoritært regime, som ser ut til å ha blitt for vanskelig å forsvare på saklig vis. Kanskje er det derfor ambassadør Corman blander aktivistrollen med advokatrollen i sitt angrep, på samme måte som regimet han representerer i praksis aktivt blander politikere, journalister og advokater med terrorister?


Jeg kan ikke la meg kneble.


I motsetning til ambassadør Corman, kan ikke jeg lese at det som er sitert fra reiseinformasjonen til Utenriksdepartementet hovedsakelig gjelder personer med dobbelt statsborgerskap. Tyrkia anvender som nevnt universell jurisdiksjon for denne typen lovbrudd, slik at utenlandske borgere som fornærmer president Erdoğan utenfor Tyrkia, også kan bli straffeforfulgt i Tyrkia.


I fjor ble det for eksempel tatt ut tiltalemot fire franske journalister fra magasinet Charlie Hedbo for en utgave utgitt i Frankrike, der de tegnet en karikatur av president Erdoğan som ble opplevd krenkende.


For å avkrefte noen av presumpsjonene til ambassadøren i forhold til saken om min klient Eylem Guler, kan jeg vise til at hun ved flere anledninger kontaktet ambassaden, men at hun følte seg ydmykende behandlet uten å få nødvendig råd og veiledning.

Etter flere år med angst og frykt, og ikke minst sorgen over å ikke kunne reise til Tyrkia for å blant annet ta farvel med sine kjære, har hun oppsøkt meg for bistand til å engasjere advokat i Tyrkia uten å måtte gå veien om ambassaden for notarialbekreftelse.

Som det fremgår av artikkelen i Nettavisen, og for øvrig innlegget mitt, bistår jeg henne sammen med hennes tyrkiske advokat, og har en koordineringsrolle slik jeg ofte har i saker med tilknytning til utlandet.

Dersom ambassadøren har ytterligere spørsmål kan disse rettes direkte til meg, og vi kan eventuelt sette opp et møte for å diskutere øvrige forhold. For intet annet er bedre enn dialog og samarbeid, dersom dette er noe ambassadøren faktisk ønsker.

Publisert i Advokatbladet Mandag 01. august 2022